CHRISTMAS! Aaaaand Leaving for NEW YORK

Nå er det 26. Desember 2011. Jeg har tatt fram kofferten fra skapet igjen. Det er 138 dager siden jeg brukte den sist.(125 dager til jeg blir 18 år) Det var rart å rive av lappen som det står at kofferten veide 23 kg, og lappen som det står ORD og CPH på.

Nå skal jeg heldigvis ikke pakke for 10 måneder da, bare noen dager. Nå reiser vi østover til NEW YORK.

Senior Class Trip 2011 starter klokka fire i dag! Jeg skrev et innlegg tidligere om hva vi skal gjøre i NY, så på en eller annen måte kan dere finne det i arkivet :)

GOD JUL TIL ALLE SAMMEN. May your holidays be filled with blessings and joy. (Jeg har lest det på veldig mange julekort i det siste, så da tenkte jeg at jeg kunne videreføre det til dere)

Unnskyld for mangel på bilder, men bildeopplastingen er treig så jeg måtte bare velge noen veldig få. Dere får sikkert(kanskje) se mer etter hvert:)

Sånn her våknet jeg Christmas Day... Elsker ullundertøy

Julaften. Jeg våknet og så opp i taket, så sjekket jeg datoen. Det var 24. Desember, men det skjønte jeg egentlig ikke. Jeg bare ”oi, julaften ja. Dette kan bli interessant…” Jeg stod opp, men som vanlig er jo jeg en av de første som våkner. Daddy Todd var våken da. Jeg satt meg foran juletreet, bare sånn for å se på det egentlig. Todd kjøpt ny kaffe, så da måtte den smakes. Så da satt jeg foran juletreet, og så litt sånn halvveis på tv og litt halvveis ut på den hvite åkeren, og så kunne jeg se at sola var på vei opp på himmelen for real. (Veldig fredfullt og vakkert egentlig) Akkurat da ringte mobilen min fra Norge, så da snakket jeg med nordmennene mine. Det var litt rart, fordi da var de allerede på vei til å spise julemiddag. 

Så er det jo selvfølgelig Milwaukee Brewers da dere. Ny lue :) Baseball altså

 Etter at jeg snakket med dem, da gikk dagen egentlig med til å rydde, vaske, pakke inn gaver, vente, dusje, WalMart… Så spiste vi middag. Det var bare oss og kjæresten til Tyler her. Vi spiste skinke, potetmos og grønne bønner eller noe sånt. Så spiste vi en eller annen kake til dessert. SÅ gikk vi i kirken, som dere kanskje vet så er de katolske, så det er litt annerledes, men jeg fikk jo en liten julefølelse av det da. Bare sånn for moroskyld så sang jeg den norske teksten inni meg, husker ikke hva sangen heter på engelsk, men den ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul” Det er kanskje Holy Night? Jada, hukommelsen er bra i hvert fall. Men ja, jeg sang på norsk inni meg. Okei, teit, men jeg måtte bare. Det var fin gudstjeneste, egentlig liker jeg den kirken. Den er stor og fin. Presten snakket om Jesus fødsel så klart, men gjett hva… Når jeg tenker over det, så var det jo ingen av juletradisjonene som vi har i kirken. Woow, det eneste var jo at han snakket om Jesus´ fødsel og at vi sang to julesanger eller noe. Men jo, det var litt kult, på slutten så slukket de nesten alle lysene i hele kirken, og da var det liksom ”Silent Night.” Så sa vi Peace til hverandre. Etter kirketid, da var det pakketid! JIPPI. 

Julaften, på dagen. 

Vi gjorde det på samme måte som vi gjør i Norge, en og en pakke, men dette var en god ide egentlig. Istedenfor at en person valgte pakke hele tiden, så var det den som pakket opp gaven sist som valgte den neste gaven. Alle satt rundt juletreet og trallet. TUSEN HJERTELIG TAKK FOR GAVER<3

Julaften konklusjon: Det var ikke en veeeeldig stor forskjell. Egentlig tror jeg at jeg var veldig forberedt på noe heeeeelt annerledes så det ble kanskje ikke så stor forskjell likevel, men dere ser jo at det kanskje minner om en norsk jul. Jeg tror det er fordi Wisconsin people egentlig hovedsakelig er tyskere og Skandinavia folk. 

Alle liker å sjekke gaver! 

 Christmas Day!

Jeg stod opp.. Eh, surprise! Det er jo kanskje det som pleier å være det første man gjør om morgenen. Om man ikke er eh gått til himmelen da. Okei, slutt å tull. Nok en gang var jeg først våken av barna, men da får jeg jo kvalitetstid med Teddy og mommy Lisa og daddy Todd. I hvert fall, jeg hjalp til med oppvasken! DET var det. Det var det første jeg gjorde. Jeg hadde nesten glemt det, jeg. Okei, så gjorde vi oss klare, dusjet og styrte på badet + at MacKenzie og jeg dekket på langbordet in the Sun room. Klokka 11 dro vi til grandma og grandpa på morssiden. Der var det julemiddag der. Skinke og masse annet rart. Jada, selvfølgelig dessert også. Der åpnet vi også pakker, mange pakker. Altså, på denne siden er det lille baby Ethan, jeg lekte med han jeg. Han er så søt at jeg kunne sittet og lekt med de teite babylekene i flere timer, men vi ble dessverre avbrutt fordi vi skulle begynne å åpne pakker. Det var forresten veldig morsomt, fordi de små barna er så glade og skikkelig gira på gavene. Det er nesten morsommere å se på dem enn å pakke opp gaver selv. Jaja.

I femtiden ble huset vårt fylt med farssiden. Det vil si at vi var 18 personer eller noe tror jeg. Da ble det nok en god middag, hjemmelagete kjøttboller og sånt. Haha, forresten, første gang vi noen gang har sagt bordbønn på ordentlig etter at jeg kom hit. Siden de er katolske så gjør de den kors over brystet istedenfor å folde hendene når de ber bordbønnen. Kultursjokk igjen. Det går jo så fort, den bevegelsen altså, jeg bare whaat. Så så jeg bort på Cassie(kjæresten til Tyler), og da sendte vi hverandre det ”jeg vet akkurat hvordan du føler det nå fordi jeg skjønner heller ingenting”-blikket, fordi hun var også lost, hun er nemlig lutheraner og ikke katolsk, så da var vi lost sammen.

Etter middagen så åpnet vi gaver igjen! Halv åtte startet Packers kampen, og selveste Green Bay Packers vant igjen. Så langt i sesongen har de vunnet 14 og tapt 1 kamp. Vi spilte brettspill også forresten. Dette var forresten den eneste gangen snacks bordet minnet om norsk jul. Det var et fat med forskjellige julekaker på! JEG BARE WOW, men jeg var mett, så smakte ikke på så mye av det dessverre, men det er alltid popcorn også da. Har jeg sagt det? De spiser utrolig mye popcorn her. Veldig mye også. På hver eneste kamp eller idrettsarrangement så selger de popcorn. Akkurat som å bytte ut vafler med popcorn. (man selger jo vafler overalt ikkesaaaant, i Norge altså) Grandma og grandpa var sist ut av døra kvart over tolv.

Konklusjon 1. Juledag: DETTE er nok den selveste dagen. Da jeg stod opp og de bare GOD JUL JULIE. Det var da jeg merket at ingen har sagt sånn for real god jul før 1. Juledag. Så ja, altså, sånn er det. Noe av dagen gikk jo selvfølgelig med  til å bare sitte foran juletreet og se på gavene.

På kvelden på Christmas Day! Himmelen er så underholdende noen ganger :D 

Denne fikk jeg av Victoria. SØT. I LOVE THEM. 

Julen får meg til å tenke. Jeg pleier vanligvis ikke å tenke skjønner dere… Egentlig så tenker jeg mye tomme tanker. Jeg har sikkert sagt det hundre millioner ganger, men tiden går så fort. Det er seriøst vanskelig å forstå at det er jul og siste uke av 2011 allerede. For det første er det vanskelig å forstå at det er jul fordi jeg ikke har den vanlige norske julestemningen, men også fordi det ikke har vært en vanlig førjulstid heller. Jeg finner ikke et bedre ord enn rart. Rart.

En annen ting, jeg trodde jeg skulle dø av hjemlengsel, spesielt i jula, fordi jeg elsker jul. Før jeg reiste var det jo hjemlengsel de advarte oss om. Jeg tror bare at jeg har klart å finne en balanse. En balanse mellom å leve livet her og å holde en halvveis kontakt med nordmennene mine.  Jeg har også vært veldig heldig med plassering, finfinfin familie og det å ha kjære Solveig i nærheten tror jeg hjelper veldig mye. Så jeg har litt juks der egentlig. MEN det er mange som vinner med å jukse!

Det jeg egentlig skal fram til er at det å bruke energi på å savne alt som har med Norge å gjøre, bruke energi på å forestille seg hvor mye bedre det hadde vært i Norge eller drive å tenke på hva alle venner og familie gjør i Norge akkurat nå… Jeg tror det er dumt å bruke energi på det. Om noen måneder er jeg hjemme i Norge og da skal jeg aldri tilbake på den samme måten. Jeg skal tilbake, men da skal jeg ikke leve her i 10 måneder. Dette er noe som bare skjer en gang, men det som skjer i Norge skjer jo mest sannsynlig hvert år resten av livet. Amen.