Fra CROSS COUNTRY til BASKETBALL til TRACK

CROSS COUNTRY

Jeg holder på å dø 1 

Løping.

Svette.

Andpusten.

Sliten.

Deilig.

Okei, da jeg kom hit i august var jeg usikker på hvilken sport jeg ville begynne med. Jeg kunne velge mellom tennis, svømming, volleyball og cross country. Jeg er glad for at jeg valgte cc. Treningene startet første uka etter at jeg kom. Det vil si altså, jeg kom hit en torsdag tror jeg, og den første mandagen startet treningene. Jeg tror det var tre uker før skolen startet jeg! For det første var det deilig fordi jeg hadde blitt utrolig rastløs av å ikke trene, men også bra fordi jeg fikk møte og bli kjent med alle jeg skulle gå på skole med, allerede tre uker før skolen startet!

En liten del av laget, rett etter at vi hadde løpt 

I hvert fall, det var gøy og litt annerledes. Jeg husker den aller første treningen VELDIG GODT. Da vi varmet opp var jeg all by myself, men etter hvert som vi begynte å løpe så løp jeg sammen med Brandi, husker jeg. På vei hjem fra det stedet vi hadde løpsøvelser og sånt på begynte alle å snakke til meg. Da kom de og bare ”heeey.” og bare ”vi skal bli dine bestevenner.” Da husker jeg at jeg ble skikkelig glad. Jøsseeeeess. Jeg husker det SÅ godt.

Da det regnet veldig og var veldig gjørmete og sånn

Cc sesongen bestod av harde treninger hver uke, og et cc meet i uka. Det vil si konkurranse. Et cc løp er 2.5 miles for jenter og 3 miles for gutter. Vi løp på en blanding av grus, asfalt, gress, gjørme og golfbaner. Det var gøy fordi jeg alltid kunne følge med og se om jeg forbedret tiden fra uke til uke.

De fleste av cc jentene

 Dagen etter en konkurranse var det vanligvis litt lettere treninger, og dagen før konkurranse var det veldig lett og en kort trening før vi hadde spagetti middag. Cc bestod av løping, rett og slett. På treningene løp vi rundt omkring i Chilton, på fortauene, i skogen, på friidrettsbanen, på veien. Det varierte veldig! I oktober var cc sesongen slutt.

Doni og noen av cc menneskene

Sånn ser det ut rett etter start!

Jeg holder på å dø 2 

I november startet jeg på basketball.

Som vintersport kunne jeg enten velge basketball eller bare velge å trene for meg selv på treningsrommet.

Jeg er lost 1

 Før jeg startet på basket trodde jeg det skulle bli enkelt. Eller, jeg trodde ikke at jeg skulle bli en god spiller, men jeg ante ikke at jeg kom til å være så lost som jeg var. Jeg visste ikke at det var så mye rare regler eller taktikker. Den aller første uka skjønte jeg ikke mye. Når jeg tenker på det nå skjønner jeg ikke at jeg ikke mistet håpet på meg selv. Jeg tror det var fordi treneren er så utrolig positiv og jentene på laget er morsomme og snille.

Jeg er lost 2. (20)

Jeg hadde det veldig gøy hele sesongen egentlig. I starten var det veldig gøy, men etter jul begynte jeg å bli ganske lei av basket egentlig. Jeg begynte å sammenligne det litt for mye med håndball, som gjorde at basket ble kjedelig. Jeg begynte å tenke mer på håndball enn på basket og da ble det rart. Jeg klarte å fullføre sesongen i hvert fall, og konklusjonen er vel egentlig at jeg ikke angrer et sekund på at jeg valgte å spille basket, fordi jeg har hatt det veldig gøy med jentene.  

Vi leker i garderoben

Basket sesongen er ikke den beste treningen jeg har hatt for å si det sånn. Det har for det meste vært veldig mye ballbehandling og ikke veldig mye løping på de treningene. Da er det jo fint at jeg har løpt hver helg:) Fordi jeg liker liksom å løpe… Vi har jo hatt sånne kondisløpingsgreier da. Jeg har lært veldig mye om basket og har jo blitt en bedre basket spiller. Aner ikke hva jeg skal bruke det til senere i livet, men det er jo morsomt å si at jeg har spilt basket også! Jeg klarte trossalt å score 4 poeng i kamper i løpet av sesongen! Haha. Jeg tror ikke jeg kommer til å spille basket senere i livet, men jeg kommer i hvert fall til å skjønne reglene hvis jeg noen gang ser på en basketkamp. JIPPI.

Varsity laget

Fant ikke på noe i farta å beskrive dette bildet med...  

Det meste av sesongen ble latterkrampeee egentlig

 TRACK SEASON! GIRA. Nå er vi to uker ute i track sesongen. Det er utrolig deilig å komme seg ut i frisk luft!

Egentlig heter det track and field, men når man lever i USA så gjør man alt for å gjøre alt mye enklere for seg selv, så det heter TRACK! For mye stress å si track and field ikkesaaant.

Track er friidrett. Siden det har vært så fint vær har vi vært ute hele uka, shorts og t-skjorte, og sola skinner. DEILIG. Jeg har valgt å satse på sprinting, som vil si løping, korte distanser. Jeg har jo drevet med friidrett før, så det å ikke føle meg sånn helt lost på treningene er litt deilig! Jeg skal også prøve meg på lengdehopping. Det har jeg jo også gjort før, så jeg er ikke helt borte der hellerJ OG vi har stafett lag, DET har jeg jo også gjort masse masse før, og jeg føler meg ikke lost der heller!

I hvert fall, konklusjon etter to uker med track er HERLIG, DEILIG, PERFEKT, FANTASTISK, MORSOMT, SVETTE, LYKKE.

Mange spørsmål etter piggskoene mine!
Jeg kjøpte disse i Appleton for noen uker siden. De kostet 60 dollar(!!!!!!!!!!!) . Jeg har en følelse av at de er litt billigere enn hva piggskoene jeg kjøpte i Norge kostet. Det var vel nærmere 900 kroner?? Dette er piggsko for «mid-distance» Jeg kjøpte ikke plain sprint sko fordi jeg har planer å løpe på friidrettsbanen når jeg kommer hjem og jeg skal ikke bare sprinte. Forskjellen er at sprint skoene har null demping i helene. Disse har litt mer «støtte» på helen.