HVORDAN JEG SYNES DET FØLES UT Å VÆRE UTVEKSLINGSSTUDENT

Følelser på utveksling

Nå kommer det mange ord fordi jeg har mange tanker som må ut. Enjoy assa. Kanskje alle ordene stoppet på feil sted og at det burde vært skrevet noe mer. Jeg vet ikke. Det kommer vel enda et innlegg med masse ord igjen. Jeg måtte bare skrive dette fordi det å være utvekslingsstudent er ganske så kult.

Da jeg bestemte meg for å reise til USA som utvekslingsstudent leste jeg mye om hvordan jeg skulle komme til å forandre meg og hvor mye mer voksen jeg kommer til å være når jeg reiser hjem igjen til Norge. Jeg leste også en del om hvilke tider og situasjoner som kom til å bli vanskelig og når de fleste utvekslingsstudenter pleier å få hjemlengsel. For å si det sånn, jeg var egentlig veldig forberedt og klar over at det ikke kom til å bli lett hele tiden. 

Da jeg kom hit i august fikk jeg med en gang, etter bare en uke i Wisconsin, mange spørsmål om jeg savnet Norge. Det var en del ganger jeg måtte si ”NEI.” Det var jo bare en uke! I september, oktober, november og desember fikk jeg også spørsmålet om jeg savnet Norge en del ganger. Etter å ha tenkt måtte jeg fortsatt svare nei. Grunnene for det er jo at jeg har kommet til en utrolig god familie og jeg opplever så mye nytt og snakker med så mange rare mennesker hver dag. Så sånn tradisjonell hjemlengsel eller hva jeg skal kalle det har jeg egentlig ikke hatt.

Det er mine merkelige følelser og tanker jeg derimot har hatt noen spesielle stunder med! Før jul en gang ble jeg ofte overrasket og fascinert av hvor store humørsvingningene mine var! Sånn helt seriøst, i det ene sekundet kunne alt være kjempebra og fantastisk og gøy og spennende, men i de neste to sekundene så var nesten den helt samme situasjonen på bunn og utrolig dum og teit. Det var kanskje det nærmeste jeg kom sånn halvveis hjemlengsel. Da var det flere ganger jeg kunne sitte på skolen, og tenke. Det var nemlig da tankene mine begynte å snurre!

De fleste tenker jo hele livet, men jeg er veldig sikker på at jeg ikke har tenkt og fundert så mye over livet mitt som det jeg har gjort de månedene jeg har vært her. Noen ganger falt jeg helt ut av samtaler med de andre på skolen fordi jeg tenkte for meg selv. Selvfølgelig skjedde jo dette i skoletimene også(VELDIG OFTE I AMERICAN GOVERNMENT..…fordi det var kjedelig, men læreren var kul da). I hvert fall, tenke, det gjorde jeg!

Innimellom alle disse tankene gikk det opp for meg hvor utrolig flott og fint land Norge er. DET lærte jeg også, at utvekslingsstudenter blir ganske så patriotiske i løpet av et utvekslingsår. Jeg har nemlig funnet ut at JEG ER UTROLIG STOLT AV Å VÆRE NORDMANN. Jeg er så heldig! Ulike saker og ting som jeg tok for gitt før, vet jeg at jeg kommer til å sitte stor pris på når jeg kommer hjem til Norge. Det er vanskelig å forklare, og jeg tror faktisk man må ut av Norge, og inn i en annen kultur for å faktisk kunne se og ordentlig forstå hvor fint Norge er.

Det er ikke det at Wisconsin og USA er forferdelig og grusomt, og at det er derfor jeg har funnet ut at Norge er fantastisk. Det er nesten omvendt. Wisconsin og Norge har mange likheter, men også mange ulikheter. Jeg tror det er når man ser både likheter og ulikheter at man finner de gode sidene. Jeg vil ikke si at Wisconsin for eksempel er dårlig fordi Norge har noe bra som ikke Wisconsin har, det er bare annerledes. Det er jo det som er kult, forskjellene altså.

Det er noen småting som jeg tok for gitt, men som jeg kommer til å sette utrolig-mega-giga-stor pris på…: - KOLLEKTIV TRANSPORT - Fisk - Kollektiv transport - Den normale holdningen til at ”det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær” - Mat som er merket ”sunt” eller noe i den duren er faktisk sunt  - Springvann  - Kollektiv transport- Litt mer utfordrende prøver enn Multiple Choice prøver, mer utfordrende enn ”fill in blanck” osv. Oppgaveark og sånne ting som vi får på skolen kan nesten sammenlignes med barneskole nivå i Norge. Det er ikke det at skolen er lett-lett-lett, men jeg har for eksempel ikke skrevet mer enn to linjer på et svar på en prøve. I Norge skriver man jo minst fem på hvert eneste svar! Jeg har ikke hatt noen ordentlig PowerPoint presentasjon på skolen heller. - Mer tillit av voksne mennesker. Jeg, personlig, blir ikke behandlet som en baby her, men når jeg ser på mange av de andre… De blir faktisk behandlet som bittesmå barn av foreldrene sine.     

- Vann og fjorder, fjell og fosser. Det er jo utrolig vakkert! 

- … Jeg trodde jeg var avhengig av mobilen min i Norge, men jeg har lært at det går an å bli enda mer avhengig! Jeg hadde ikke klart meg lenge uten mobilen nå. Amerikanere bruker mobil veldig mye mer enn det vi gjør i Norge! - Jeg tok for gitt at nordmenn generelt ikke overdriver så mye. Hvis man sier på en norsk værmelding at det skal komme ”lett regn,” da kommer det lett regn. Hvis det blir meldt ”delvis skyet” så er det delvis skyet eller så ser man ikke sola i det hele tatt i løpet av dagen. Hvis det blir meldt ”lyn og torden,” så hører vi torden kanskje tre ganger og så er det over. I USA DERIMOT… På værmeldingen kan de si at det skal være ”windy” og da beveger bokstavene på skjermen seg til og med, for å vise windy vær… Da er det en lett bris. ”SNOW STORM” er som om det snør et lett lag med snø i Norge. ”TORNADOES, SEVERE WEATHER. WARNING WARNING WARNING…” Altså… ja. Jeg vet ikke om det er så mye mer å si om den saken.

For ikke så lenge siden var jeg på orientering med AFS, ”pre-departure orientation.” Da snakket vi mye om bagasje og avreise, om forventinger vi hadde før vi kom til USA osv. Det gikk opp for meg at jeg har hatt det veldig fint. Lederne sa også gratulerer til alle sammen for at vi har klart å fullføre utvekslingsåret vårt. De sa de var stolte av alle sammen. Jeg er litt stolt av meg selv også, da jeg dro fra Norge trodde jeg ikke at jeg skulle klare det.

En annen ting vi snakket om var sjokk og skuffelser som vi kommer til å møte når vi kommer hjem til hjemlandet vårt. Det skal ikke bli lett. Nok en gang tror jeg at jeg er klar over at det som møter meg på den andre siden av havet skal bli rart og annerledes. Det som er spesielt nå er at jeg skal hjem til Norge, jeg skal hjem til Norge. Det var veldig rart å skrive! Jeg kommer til å lære nye ting om Norge som jeg ikke visste før jeg reiste. Jeg er vandt til å leve i Wisconsin nå, det kommer til å ta tid å bli ordentlig nordmann igjen.

Akkurat det siste jeg nå sa måtte jeg si for å advare meg selv og for å faktisk gjøre meg selv mentalt klar for å reise hjem. En dag er jeg plutselig i Norge igjen.

Jeg synes det har vært vanskelig å være så langt borte fra Jeppe. Jeg var forelska da jeg dro fra Norge, og det er jeg fortsatt. Da jeg dro så jeg på det som 10 måneder og at det skulle gå fort. Det har i grunn gått fort, men enkelte dager har vært veldig mye lengre enn mange andre. Vi har snakket hver dag og jeg veldig glad og takknemlig for at det har vært mulig. Det hjelper å ha en kjæreste som du kan snakke med om alt. Det finnes trygghet, latterkrampe, glede og kjærlighet hos Jeppe. Dette har jeg også tenkt på, samtidig som det har vært veldig vanskelig å være så langt ifra Jeppe, så tror jeg ikke jeg hadde hatt det så fint og lett som det jeg har hatt det, hvis jeg ikke hadde hatt Jeppe. Nå er det ikke lenge igjen.

Jeg har lært så utrolig mye de siste månedene. Jeg har lært veldig mye om meg selv, hvilke svakheter og hva slags sterke sider jeg har. Som jeg sa så har jeg tenkt veldig mye. Jeg har forstått at livet er langt, og at jeg er ung.

Jeg har lært at familie er viktig. Ikke misforstå, jeg har alltid vært veldig glad i familien min. Nå har jeg bare innsett at det er viktig å tilbringe tid med familien sin også.

Jeg har lært at samtaler og at å konversere for å forstå nye ting er viktig. Jeg har lært at et veldig lite spørsmål kan utgjøre en stor forskjell når det gjelder å komme i kontakt med nye mennesker.

Jeg kunne holdt på en lang stund med å skrive en liste over store og små ting jeg har lært eller blitt mer klar over. Noen ting er bare vanskelig å beskrive, det er mye som faktisk bare må oppleves for at man skal forstå det.

Nå begynner jeg å komme inn i den siste perioden av utvekslingsåret mitt. Jeg begynner å forstå at jeg skal reise fra Chilton snart. Samtidig som jeg gleder meg til å komme hjem til Norge, så vil jeg ikke se for meg hvordan det skal bli å si ”hade” til alle sammen. Jeg vet jo ikke når jeg ser dem igjen!

Det er bare så utrolig rart. Nå har jeg to forskjellige liv på en måte. Et liv med en familie hvor jeg har en lillebror og en mamma og pappa. Et annet liv hvor jeg har en lillesøster, enda en søster og en storebror og en mamma og pappa. To helt forskjellige skoler og nærmiljø. Veldig rart. Om ikke lenge skal den norske familien min komme på besøk til Chilton. De skal besøke det amerikanske livet!

Jeg er så utrolig glad for at jeg har møtt så mange fine mennesker og fått en så god familie. Det er veldig mange flere mennesker jeg er glad i nå. Det er bare utrolig trist at jeg skal reise ifra dem. Det kommer aldri til å bli på samme måte igjen. Det er rart å tenke på.

Livet mitt har forandret seg stort siden da jeg vurderte å reise til USA som utvekslingsstudent. Det forandret seg mer da jeg søkte om å reise til USA og da jeg ble godtatt. Tiden fra da jeg snudde ryggen på Gardermoen og gikk igjennom sikkerhetskontrollen og til nå… Den tiden har forandret mye.

Jeg trodde jeg visste hva jeg ville bli her i livet. Nå er jeg mer usikker. Jeg har funnet ut at jeg har så mange ulike muligheter å velge imellom. Jeg vil reise. Jeg vil oppleve verden. Jeg vil lære om mange forskjellige kulturer, besøke små og rare land, lære flere språk, lære om regler og levemåter i en spesiell kultur. Jeg vil få en god jobb, jeg vil være glad og lykkelig, jeg vil sette pris på livet. Jeg vil innse at jeg er utrolig heldig. Jeg vil ha barn og jeg vil lære dem om verden og alle de spennende kulturene. Jeg vil bli bestemor og fortelle barnebarna mine gamle historier. Historier om alt det spennende og morsomme jeg opplevde. 

Jeg vil heller angre på ting jeg gjør enn å angre på ting jeg aldri fikk gjort fordi jeg var redd. Jeg tror ikke at jeg er så redd for nye ting lenger.